HoLina

Som jeg eksemplifiserte forrige gang, er det ingen ny tanke at man selv kan påvirke egenopplevd lykke.

bilde fra www.salespower.dk

Mye er sagt og skrevet om at man må ”pleie seg selv og sine interesser” og at man må sørge for å sette av tid til aktiviteter man vet ”gir energi”.  Dette er vel og bra, men jeg tror at slike velmente råd i mange sammenhenger kan bidra til ytterligere frustrasjon.  Ofte gis det råd til deprimerte om at de må komme i gang med det som tidligere har gitt dem glede.  Ikke rent sjelden ser man at dette virker mot sin hensikt ved at  man får understreket i hvor stor grad man ikke klarer å fremkalle gleden man opplevde tidligere.  Jeg tror en ytterligere bevisstgjøring om hvordan vi faktisk fungerer er å foretrekke.

Lykkeforskere virker å være ganske samstemte på at materialisme ikke fremmer lykke hvis basalbehovene er dekket.  Videre konkluderes det med at uegennyttige formål, godt forhold til familie, sosial deltagelse og fysisk aktivitet virker i positiv retning.  Begrepet ”flow” (”flyt”) har også en sentral rolle.

Begrepet er først og fremst blitt utforsket av Mihály Csíkszentmihályi (ungarsk sosialpsykolog).  Dette beskriver en tilstand der man blir så oppslukt av det man holder på med at man mister følelsen av tid og sted.

For å oppnå ”flyt” er det nødvendig at utfordring og mestring samsvarer.

bilde fra en.wikipedia.org

Det slår meg at dette for de fleste er lettere å oppnå i barnealder.  Evnen til å leve i ”nuet” virker bemerkelsesverdig mye enklere for barn enn for voksne.  Barn kan glemme at de fryser eller er sultne nå de er i god lek.  Kunstnere (malere, musikere, dansere osv.) ser ut til å beholde og utvikle evnen i mye større grad enn ”mannen i gata”.  Hva er det mange mister på veien?  Her må det jo være masse lærdom å hente..?

Jeg skrev om kognitiv terapi og nevrobiologi for en stund siden.  Der  hevdet jeg at det må være mulig å ”trene opp” nervesystemet til å skape mer hensiktsmessige tankemønstre.   På samme måte må det vel være mulig å bevisstgjøre seg på hvilke områder man har mulighet til å oppnå ”flyt” slik at opplevelsen av dette kan ”plantes og gis næring” i nervestystemet?

Vi bombarderes med ulike følelsesinntrykk daglig.  Mange negative, mange positive.  Inntrykkene influeres av vår egen tolkning av situasjonen.  Den påvirkes av mange faktorer; søvnmangel, sult, pågående konflikter, hormonstatus, tidligere erfaringer, sinnsstemning, osv.   Hvis vi er for raske til å ”lagre” en emosjonell opplevelse, tror jeg vi kan  ”sementere” følelser i nervestystemet uten at dette egentlig har grobunn i virkeligheten.   I den grad man føler seg i stand til det, tror jeg det er lurt å bevisstgjøre seg i hvor stor grad man skal vektlegge et følelsesinntrykk.  Er det negativt, kan man kanskje gi det en ekstra sjanse før man gir det næring.  Positive opplevelser kan man nok med fordel reflektere over en ekstra gang slik at de ”fester seg”.

bilde fra www.afs.org

Jeg tror de fleste av oss kjenner til en eller flere situasjoner som gir oss en følelse av lykke.  Noen får det gjennom musikk, noen gjennom naturopplevelser, noen gjennom sosiale relasjoner, og noen gjennom meditasjon.  Her kunne jeg sikkert ramse opp et utall eksempler.  Opplevelsen av lykke er for de fleste en svært flyktig følelse, ofte kun med sekunders varighet.  Hvis man klarer å finne frem til hvordan man skal ”fremprovosere” disse sekundene kan man kanskje ”trene opp” nervesystemet slik at de lettere kan oppstå..?  Man skulle vel tro at disse opplevelsene fikk større plass i hjernen hvis man trente på dem?