Bloggnorge.com // HoLina
Start blogg

HoLina

Holisme og hverdagsfilosofi

Arkiv for: juli, 2014

Det sammensatte mennesket – allostase-begrepet

Kategori: Ukategorisert | 3 kommentarer » - Publiser søndag 20. juli , 2014 kl. 23:09

Menneskets natur er svært sammensatt.  I mange henseender gjenspeiles ikke dette i helsepolitikken.

De aller fleste har erfart på kroppen hvordan psykiske påkjenninger kan påvirke oss. Vi kan få hodepine av stress på jobben, vondt i magen når vi gruer oss til noe, vi merker kanskje at vi lettere blir forkjølet hvis vi er nedfor.

Gjennom mitt arbeid som fastlege slo det meg tidlig hvor ofte man kan ane sammenhenger mellom psykisk belastning og fysiske symptomer. Eksempelvis virker det som om pasienter med kroniske muskelsmerter i større grad enn andre har opplevd mye traumatisk i sine liv. Det virker som om deprimerte mennesker oftere sliter med infeksjoner. Summen av diagnoser er ofte større hos pasienter som har lidd psykisk overlast.

Interessen for kompleksiteten i menneskers sykdomsutvikling har økt de siste årene. Det virker mer og mer åpenbart at årsakssammenhengene bak sykdom må sees i et bredere perspektiv enn det som har vært vanlig i tradisjonell medisin. Dette kan virke selvfølgelig på mange, men likevel praktiseres ofte ikke faget med dette present.

bilde fra www.etsu.edu

bilde fra www.etsu.edu

I allmennpraksis oppleves det befriende at man omsider begynner å få integrert begreper som beskriver den reelle hverdagen i møte med pasienter og medmennesker. Allostase er blant disse. I kontrast til homeostase, en organismes evne til å bevare en indre stabilitet, beskriver allostase organismens evne til fleksibilitet i møte med ytre stressfaktorer. Dette innebærer at kroppen håndterer påkjenninger som sorg, smerte og stress ved hjelp av ulike mekanismer. Disse mekanismene, under samlebegrepet allostase, viser seg å være trettbare. Når «allostasen er overbelastet» vil man i følge denne teorien kunne utvikle sykdom. Det er ikke vanskelig å forstå at kompleksiteten i dette gir mange utfordringer i forskning på feltet. Likevel har de siste par tiår gitt oss noen forklaringsmodeller som hjelper oss til å få et konkret grunnlag for tidligere antagelser. Bruce McEwen beskriver i sin bok «The end of stress as we know it» (2003) allostatisk belastning; hvordan kan psykisk overlast fremkalle sykdom? Han gir også en beskrivelse av «wear and tear», eller, som A. L. Kirkengen så fint har oversatt det; «det som nærer og det som tærer». Interessen for feltet er på ingen måte ny. Eksempelvis var Hans Selye (f. 1907) kjent for sin stressforskning. Han skilte mellom positiv og negativ stress; Eustress definerte han som en positiv stresstype som øker vårt funksjonsnivå. Han beskrev at dette ga positive effekter og følelse av mestring. Prefixet «eu» betyr «god». Distress definerte han som noe negativt, som er vedvarende til tross for forsøk på å bli kvitt det. Det mente han kunne føre til angst, depresjon og tilbaketrekning.

 

bilde fra myworld-nanamips.blogspot.com

bilde fra myworld-nanamips.blogspot.com

 

Når kroppens «kamp-eller-flukt»-reaksjoner skal beskrives, refereres det ofte til HPA-aksen.HPA står for hypothalamus, hypofysen (pituitary) og binyrene (adrenal). Dette styrer både kroppens autonome nervesystem og hormonsystemet. McEwen beskriver hvordan disse systemene muliggjør fleksibel tilpasning til ulike utfordringer. Han skisserer hvordan de kan «utmattes» ved vedvarende belastning, og sikter da først og fremst til det Selye omtalte som distress. En overbelastning av allostasen hevder han at vil kunne gi nedsatt immunforsvar, dårligere fungerende regulering av autonome prosesser (blodtrykk, tarmfunksjon mm), hjerte- og karsykdommer, beinskjørhet, svinn av nerveceller og raskere cellealdring generelt.

Enklere formulert betyr dette at psykisk belastning kan resultere i fysisk sykdom.

Som vi ser, utfordrer dette den tradisjonelle inndelingen i medisinen i somatiske og psykiske lidelser. Moderne forskning gir oss stadig mer innsikt som gjør at vi må revurdere tidligere inndelinger. Mange diskusjoner omhandler i hvor stor grad arv og miljø spiller en rolle for utvikling av bl.a. sykdom. Disse debattene må redefineres i lys av viten om epigenetikk. Vårt DNA består av en genetisk kode som sier noe om hva slags proteiner som skal lages. Epigenetikk er vitenskapen om hvordan signaler fra omgivelsene utvelger, modifiserer og regulerer genaktivitet (Bruce H. Lipton 2010). Disse «signalene fra omgivelsene» omfatter et enormt spekter av faktorer som sult, skader, psykisk belastning osv. osv. Viten om epigenetikk visker ut vårt tidligere skarpe skille mellom arv og miljø.

 

TIME Magazine Cover: Why Your DNA Isn't Your Destiny - Jan. 18, 2010 - Genetics - DNA - Health & Medicine

TIME Magazine Cover: Why Your DNA Isn’t Your Destiny – Jan. 18, 2010 – Genetics – DNA – Health & Medicine

A-magasinet 20. mai 2011. Både omsorg og omsorgssvikt kan sette spor på barns gener og endre hvordan de virker. Av: HENRIK VOGT. MERKET FOR LIVET.

A-magasinet 20. mai 2011. Både omsorg og omsorgssvikt kan sette spor på barns gener og endre hvordan de virker. Av: HENRIK VOGT. MERKET FOR LIVET.

 

For å oppsummere så langt, vil jeg påstå at forskningen peker mot behovet for bredere forståelsesmodeller av mennesket. Dette gjør inndeling i båser uhensiktsmessig, og understreker betydningen av helhetlig tilnærming.

Pasienter med sammensatte, ofte diffuse, symptombilder utgjør en stor del av helseutfordringene våre, både helseøkonomisk, medisinskfaglig og ikke minst når det gjelder egenopplevd lidelse. Således vil det være av stor betydning både for enkeltindivider og samfunnspolitikken om vi kommer enda nærmere fornuftige forklaringsmodeller. Mennesker som plages og deres behandlere ønsker ofte enkle svar og enkle løsninger. Derfor pågår en vedvarende søken etter dette.

Dårlig økonomi kan nok bidra til allostasebelastning. Det sees ikke rent sjelden at pasienter med sammensatte symptombilder også sliter øknomisk. Deres situasjon blir ikke bedre av stadig søken etter behandlinger som ofte tærer ytterligere på lommeboken.

En god forklaringsmodell vil ikke isolert sett behandle sykdom. Likevel virker forståelse for egne sykdomsbilder på sikt å kunne bidra til hensiktsmessige endringer. Man skal heller ikke undervurdere effekten av innsikt i seg selv.

Hvilke konsekvenser bør så ovenstående forståelsesmodeller ha for helsepolitikken?

Etter min mening bør behovet for helhetlig tenkning i større grad gjenspeiles i utformingen av primærhelsetjenesten. I den nåværende hverdagen premieres fastleger økonomisk ved å ha mange, korte konsultasjoner. Fastleger er i en helt unik posisjon til å få en breddeforståelse av det enkelte menneskes bakgrunn psykososialt, kulturelt og biologisk. Det bør derfor legges til rette for mer tid til den enkelte, slik at muligheten for slik kartlegging enklere lar seg gjennomføre ved behov. Det er ingen hemmelighet at allmennleger er en svært heterogen gruppe med ulike interesser, styrker og svakheter. Det bør tas høyde for at ulike leger velger ulike tilnærmingsmåter. Slik situasjonen er i dag, er det ingen tvil om at leger som ønsker målbar effektivitet på kort sikt verdsettes høyest utifra et takstsystem.

Det er også et paradoks at man ser økende grad av spesialisering samtidig som oppmerksomheten omkring helhetlig tilnærming øker. Fastlegene står etter hvert igjen som den eneste gruppen i helsevesenet som gis grunnlag for utvikling av kompetanse til å integrere alle brikkene i menneskets «puslespill». Det er ikke mulig både å være maksimalt oppdatert innenfor alle fagfelt samtidig som man skal ivareta helheten. Generalister i spesialisthelsetjenesten er derfor et stort savn.

 

Håper dette er tilbakelagt…. (bilde fra melivet.com)

Håper dette er tilbakelagt….
(bilde fra melivet.com)

 

Jeg tror altså ikke dagens helsevesen er optimalt organisert for helhetlig tilnærming til pasienter.  Håper dere der ute vil være med på diskusjon!

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.